Colon kreft er den nest største kilden til dødsfall på grunn av kreft. Hvert år vil ca 48 000 individer forgå på grunn av kreft i tykktarmen. Mange av disse dødsfallene vil forebygges med tidlig oppdagelse og behandling gjennom standard tykktarmskreft testing av asymptomatiske menn og kvinner.
Når sykdommen oppdages som en liten polypp mens under en rutinemessig screening test, for eksempel, en koloskopi, kan polyppen vanligvis fjernes under koloskopi. På dette punktet, er det ikke behov for kirurgisk fjerning av en hvilken som helst segment av tykktarmen. Når polypper vokser til et punkt der den blir kreft og blir til trinn I eller trinn II, tumoren og en del av tykktarmen på hver side av svulsten er kirurgisk fjernet. Sannsynligheten for at personen vil overleve kreft er over 90% for Stage I og syttitre prosent for trinn II.
Ved det punktet sykdommen når Stage 3, er ikke lenger tilstrekkelig og et kolon reseksjon person må også gjennomgå kjemoterapi. På dette stadiet er sannsynligheten for at den enkelte vil fortsette å være i live mer enn fem år etter at diagnosen er redusert til femtitre prosent, avhengig av slike variabler som mengden av lymfeknuter som viser seg positivt for kreft.
Når tykktarmskreft når Stage 4, kan behandling nødvendig cellegift og eventuelt ulike legemidler og selv kirurgi på andre organer. I tilfelle dimensjonene og antall av tumorer i ulike organer (som for eksempel lever og lunger) er tilstrekkelig få, kan kirurgi på disse organene være primærbehandling, etterfulgt av kjemoterapi. Noen ganger størrelsen eller mengden av tumorer i andre organer fjerner valg av kirurgi som en del av behandlingen.
Hvis kjemoterapi og andre stoffer er i stand til å redusere antallet og dimensjonene av disse svulstene, kan kirurgi på det tidspunktet blir et alternativ som den andre form for behandling. Ellers kan kjemoterapi og ulike rusmidler (muligens fra kliniske studier) midlertidig stanse eller redusere videre spredning av kreft. Den relative fem års overlevelse synker til omtrent åtte prosent.
Statistikken er klar. Tidsrammen der tykktarmskreft blir diagnostisert og behandlet gjør en dramatisk forskjell. Hvis funnet og behandlet tidlig, har pasienten en høy sannsynlighet for å overleve sykdommen. Som diagnose og behandling blir forsinket, begynner sannsynligheten å skifte fra den enkelte, slik at når tykktarmskreft utvikler seg til Stage III, er andelen nesten selv. Og sannsynligheten reduseres brått når kreften kommer til Stage 4.
Men, for ofte leger ikke klarer å gi råd kreft testing til menn og kvinner som er asymptomatiske rutine. Når kreften er endelig detekteres – noen ganger siden svulsten har blitt så stor at den resulterer i blokkering, siden den enkelte har uforklarlig blodmangel som blir gradvis verre, eller fordi pasienten begynner å oppdage andre indikasjoner – kreft har allerede nådd en Stage 3 eller enda en Stage 4. den enkelte står nå overfor en mye annet syn enn han eller hun ville ha hvis kreften hadde blitt oppdaget tidlig gjennom rutinemessig screening.
Advokater som håndterer krefttilfeller ofte refererer til dette som et «tap av sjanse» for en bedre utvinning. Med andre ord, siden legen ikke anbefalt at pasienten har en rutinemessig screening test, er kreft nå mye mer avansert og personen vender mot en mye mindre sannsynlighet for å overleve kreft. Svikt i en lege for å anbefale den enkelte gjennomgå screening alternativer for tykktarmskreft kan beløpe seg til medisinsk malpractice.
