Spørsmål Book Kjære Dr Goldberg,
Nylig en av mine venner har gått inn i en periode med dyp isolasjon. Han tar ikke telefonsamtaler, e-post, «msging», og det er ingen sjanse i pokker av å se ham i person. Det har vært nesten en uke, og jeg er veldig redd for ham, som han har forsøkt å drepe seg selv 10 ganger før. Han sier han ikke kommer til, og at han bare trenger litt tid helt alene. Han er 41, og er ikke på noen medisiner, selv om han har blitt diagnostisert med en bipolar lidelse (jeg er usikker på hvilken kategori).
Vi har blitt nærmere enn venner, så det er ikke som om jeg er bare en kjenning, og jeg har lagt merke til en rekke Banen episoder. Den lykkeligere han blir, jo hardere han faller – og vanligvis etter noen form for virkelig intenst lystbetont eller lykkelige begivenheter, vil han endre på en femøring og blir veldig irritabel, despondant, sint, frustrert og håpløs. Igjen, nekter han å spørre legen for medisiner, som hans studie av Lithium gikk heller dårlig tilsynelatende (han var mye mer aggressive), og Effexor tydeligvis ikke gjøre noe i det hele tatt
Mine spørsmål.
1) er hans isolasjon sunt? (Dvs. Skal jeg bare la ham være alene?)
2) Er det noen måte jeg, som en venn, kan hjelpe ham til å bli bedre nok til medisinsk behandling; det vil si alle ikke-medisinske behandlinger etc
3) Tror du på å tvinge sosiale situasjoner, og fobiske situasjoner, for å «banke» dem tilbake i en bedre tilstand av mental helse; eller vil dette føre til verre symptomer?
Tusen takk for din tid, det er veldig mye verdsatt.
hilsen
E.
Svar
Hei. . .
Ikke vite din venn er det ingen måte jeg kan gi deg konkrete råd.
Generelt er det en god idé å holde kontakten med noen som er alvorlig deprimert. Du kan ta en titt på:
https://home.blarg.net/~charlatn/depression/Best.things.html
for noen ting din kanskje vil si til ham
. så langt som å hjelpe deg vennen får den hjelpen han trenger, kan du tilby å gå med ham for å se legen.
hilsen. . .
Ivan
%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%% %%%%
