Tykktarmskreft er den nest største årsaken til dødsfall fra kreft. Hvert år vil ca 48 000 individer forgå som følge av tykktarmskreft. Et stort antall av disse dødsfallene kan unngås med tidlig oppdagelse og behandling gjennom rutinetykktarmskreft testing før symtoms utvikle.
Når sykdommen oppdages som en liten polypp mens under en regelmessig screening prosedyre, som en koloskopi, kan polyppen kunne bli tatt ut i løpet av koloskopi. På dette punktet, er det ikke behov for kirurgisk fjerning av en hvilken som helst segment av tykktarmen. Når polypper vokser til et punkt hvor det blir kreft og blir til trinn I eller trinn II, tumoren og et parti av tykktarmen på begge sider er kirurgisk fjernet. Den relative fem års overlevelse er over 90% for Stage I og syttitre prosent for fase 2.
Hvis sykdommen når Stage III, er kirurgi ikke lenger tilstrekkelig . Pasienten vil, i tillegg må ha kjemoterapi. Den relative fem års overlevelse synker til 53%, avhengig av faktorer som mengden av lymfeknuter som viser seg positivt for kreft.
Når tykktarmskreft metastasizes, kan behandlingen krever gjennomgår kjemoterapi og eventuelt andre legemidler samt kirurgi på ulike organer. I tilfelle målingen og mengden av tumorer i andre organer (som lever og lunger) er små nok, kirurgi for å kvitte seg med kreft fra de andre organer kan være den første behandling, etterfulgt av kjemoterapi. Noen ganger størrelsen eller mengden av tumorer i andre organer tar bort muligheten for kirurgi som en behandling.
Hvis kjemoterapi og andre rusmidler er i stand til å redusere antallet og størrelsen på disse svulstene, kan kirurgi på det punktet vise seg å være en levedyktig følge opp behandlingen. Ellers, kjemoterapi og andre rusmidler (kanskje fra kliniske studier) kan for en tid stoppe eller redusere den pågående utviklingen av kreft. Med metastase personens sannsynligheten for outliving kreft i mer enn 5 år etter diagnose er redusert til ca 8%.
Statistikken er klar. Tidsrammen karakterisert ved at tykktarmskreft er funnet og behandlet gjør en betydelig forskjell. Hvis diagnostisert og behandlet tidlig, har pasienten en høy sannsynlighet for å overleve sykdommen. Som diagnose og behandling blir forsinket, oddsen begynne skiftende fra personen slik at når tykktarmskreft når lymfeknutene, er sannsynligheten nesten 50/50. Videre oddsen slippe bratt når tykktarmskreft metastasizes.
Men altfor ofte leger ikke råder rutine kreft screening til menn og kvinner som er asymptomatiske. Når kreften er i siste instans diagnostisert – mange ganger på grunn av det faktum at tumoren er blitt så stor at den resulterer i blokkering, siden den enkelte er anemisk og det er verre, eller fordi pasienten begynner å oppdage andre indikasjoner – tykktarmskreft har allerede avansert til et stadium 3 eller enda en Stage 4. den enkelte nå konfronterer en meget annet syn enn han eller hun ville ha hvis kreften hadde blitt oppdaget tidlig ved rutinemessige screeningtester.
Advokater som håndterer krefttilfeller ofte refererer til dette som et tap av sjanse for en bedre utvinning. Det vil si, fordi legen ikke anbefale at den gjennomgår rutinemessig screening test, er kreft nå betydelig mer avansert og personen vender mot en mye redusert sjanse for outliving kreft. En lege kan være ansvarlig for ikke å møte standard vare hvis han eller hun ikke klarer å anbefale kreft screening til en pasient som senere viser seg å ha avansert tykktarmskreft.
