Forskere sett på effekten av vanlig mineral på mus, menneskelige hjerneceller – Copper ser ut til å være en av de viktigste miljøfaktorene som forårsaker Alzheimers sykdom og bidra til progresjon, ifølge en studie mus, og i noen faser, menneskelige hjerneceller.
den vanligste metallet hindrer klaring og akselererer opphopning av giftige proteiner i hjernen, sier forskerne.
«det er klart at over tid, er kobber er kumulativ effekt å svekke de systemene der amyloid beta er fjernet fra hjernen, «studien forfatter Rashid Deane, en forskningsprofessor ved institutt for nevrokirurgi ved University of Rochester Medical center, sa i et medisinsk senter nyheter utgivelsen.
«Dette verdifall er en av de viktigste faktorene som forårsaker proteinet å hope seg opp i hjernen og danner plakk som er kjennemerket på Alzheimers sykdom,» Deane sagt.
Folk har omfattende eksponering for kobber. Mineralet vises i drikkevann båret av kobberrør, i kosttilskudd, og i matvarer som rødt kjøtt, skalldyr, nøtter, og mange frukter og grønnsaker, ifølge pressemeldingen. Kobber spiller en viktig rolle og sunn i nerveledning, bein vekst, dannelse av bindevev og hormonsekresjon
Denne studien ble funnet, imidlertid, at kobber samler seg i hjernen og føre til at blod-hjerne-barrieren. – – som kontrollerer hva går inn og ut hjernen -. å bryte ned, noe som resulterer i akkumulering av proteinet amyloid beta, som har vært knyttet til Alzheimers sykdom
funnene ble publisert den 19 august i tidsskriftet
Proceedings of the National Academy of Sciences
.
Selv om studier med dyr kan være nyttig, de ofte ikke klarer å produsere lignende resultater hos mennesker.
forskerne sier resultatene må være tolkes med forsiktighet, da studien ikke bevise en årsak-virkning forholdet mellom kobber eksponering og Alzheimers.
«kobber er et essensielt metall, og det er klart at disse effektene skyldes eksponering over lang tid tid, «Deane sa. «Nøkkelen vil være å finne den rette balansen mellom for lite og for mye kobber forbruk. Akkurat nå har vi ikke kan si hva som er riktig nivå vil være, men kostholdet kan til slutt spille en viktig rolle i å regulere denne prosessen.»
