Forskere i USA ledet av Dr. Mark Greene ved University of Pennsylvania School of Medicine har utviklet et monoklonalt antistoff som de håper vil bli en vellykket terapeutisk middel mot prostatakreft. Hvert år tusenvis av mennesker dør av aggressive former for denne sykdommen. Denne forskningen holder ut håp for dem som berøres selv om det vil ta tid før kliniske studier vil bli gjennomført.
Når vi blir infisert av fremmede celler som bakterier eller virus eller kreftceller En svært viktig forsvarsmidler som vi kan benytte er å produsere antistoffer. Alle celler har proteiner på deres overflater som er kjent som antigener. Når fremmede celler inn i kroppen antigener er anerkjent som utenlandske av vårt immunsystem og B-lymfocytter blir bedt om å produsere antistoffer. Når antistoffer er dannet virker de ved å feste og å binde til antigenene på overflaten av det invaderende cellen. Dette fører til slutt til ødeleggelse av cellen og fjerning av infeksjon eller kreftceller. Antistoffer er en meget kraftig våpen i kampen mot sykdom.
Det er to vesentlige karakteristika for antistoffer som vi kan utnytte i behandling av sykdom. Det ene er at antistoffer er fullstendig bestemt. For eksempel hvis vi avtale en infeksjon som røde hunder vil vi produserer et antistoff spesifikt rettet mot røde hunder virus. Det andre kjennetegnet er at antistoffene forblir i kroppen etter en infeksjon har blitt ryddet dermed overdragelse beskyttelse inn i fremtiden mot denne sykdommen.
Det er disse egenskapene som har ført til utviklingen av vaksinen teknologi. Farmasøytiske selskaper ta patologiske organismer og behandle dem slik at de ikke kan forårsake infeksjon. Disse inaktive organismer som utgjør den viktigste komponenten i en vaksine. Når en vaksine administreres immunsystemet gjenkjenner antigenet, blir antistoff fremstilt, og vi bli immun mot fremtidig infeksjon.
celler som produserer antistoffer som er B-lymfocytter, som er hvite blodceller. Forskere kan isolere og klone B-lymfocytter til å produsere antistoffer i et laboratorium. Disse antistoffene kan så brukes terapeutisk til å behandle infeksjoner eller kreft. Antistoffene som produseres vil være enten polyklonale eller monoklonale. Polyklonale antistoffer blir produsert fra flere cellelinjer. Monoklonale antistoffer fremstilles fra bare en cellelinje. For å produsere et monoklonalt antistoff en B lymfocytt er kondensert med en tumorcelle. Det smeltede celle er kjent som et hybridom, og den har evnen til å reprodusere det uendelige. Denne teknologien gjør det mulig for forskere å lage ubegrenset og store mengder av meget spesifikke antistoff som kan anvendes for å behandle sykdom meget effektivt. En av de store fordeler ved bruk av monoklonale antistoffer er dens absolutte spesifisitet. Det retter seg mot en kreftcelle direkte med med svært få bivirkninger for pasienten.
Antistoffer brukes allerede til å takle sykdommer som lymfom og brystkreft. Frem til nå har det ikke vært vellykket antistoff terapi for prostatakreft. Dr Greenes forskerteam har produsert et antistoff kalt F77 som ser veldig lovende ut. Til tross for forskningen er på et veldig tidlig stadium, reiser det utsiktene til en effektiv behandling for avansert prostatakreft for første gang.
