Det er mange kompleksiteten knyttet til de økonomiske og strukturelle barrierer for integrering i mental og atferds helsetjenester. For eksempel har det vært stor diskusjon om hvorvidt atferds helsetjenester skal være «hugget», eller «skåret ut» når stater eller andre kjøpere gjør innkjøp beslutninger. Noen «carve-out» modeller har blitt tilpasset for å støtte kliniske integreringsarbeidet, mens noen «skjære-in» modeller har hatt effekt av å redusere de samlede nivå av atferds helsetjenester utgifter og tjenester, spesielt for befolkningen med alvorlige psykiske lidelser. Behandling av depresjon i primærhelsetjenesten er en viktig faktor i finansieringen problemet. Mange privat finansiert, nasjonale programmer har blitt opprettet med mål om å øke bruken av effektive modeller for behandling av depresjon i primærhelsetjenesten. Viktigere, disse programmene adressering virkningen at økonomiske og strukturelle problemer som blir foreslått vil påvirke Medicare og Medicaid, samt andre kliniske modeller. Mange av de problemene disse programmene heve snakke direkte til de økonomiske og politiske barrierer i vårt eksisterende atferdshelsevesen. De kliniske intervensjoner som har vært så vellykket i kontrollerte miljøer har vist seg vanskelig å opprettholde i det røffe og riste av daglig praksis. Eksisterende økonomiske og organisatoriske ordninger er tenkt å hindre innføring av evidensbasert depresjon omsorg i rutinemessig praksis. Vanlige problemer er manglende evne til primærhelsetjenesten til regningen for depresjon behandling (i sammenheng med atferdshelse carve-out programmer) og fravær av betaling mekanismer for sentrale elementer i samarbeids omsorg modell som vesenet ledelse og psykiatriske konsultasjon. Også, siden riktig behandling av personer med depresjon vanligvis innebærer mer tid enn gjennomsnittet tilfellet primærhelsetjenesten refundert på en capitated basis eller belønnet for antall pasienter sett kan velge å henvise pasienter til spesialitet omsorg som kan behandles med hell i primærhelsetjenesten . Fragmentering i finansiering og levering av omsorg på grunn av administrerte Behavioral Health carve-out kontrakter, flere helseplan kontrakter, og separat reseptbelagte stoffet budsjetter bidra til og forsterke tendenser til å unngå å delta i tilfeller av depresjon ved hjelp av evidensbasert practice.While disse demonstrasjonsprogrammer forfulgt lignende kliniske innovasjoner i samsvar med samarbeids omsorg modell, vedtok de påfallende ulike tilnærminger til å endre den økonomiske og organisatoriske miljøet rundt primærhelsetjenesten behandling av depresjon. Variasjon i de økonomiske og organisatoriske strategier på tvers av sider reflekterer både kontekstuelle forskjeller i lokale leveringssystemer, samt forskjellige dommer om hvilke organisasjoner bør ta ansvar for spissen og finansiering kvalitetsforbedring. Utvikle en økonomisk og organisatorisk strategi viste seg også å være betydelig vanskeligere å konseptualisere og gjennomføre sammenlignet med endringer i klinisk praksis. Mange av observasjonene om finansiering og politikk gjort av privat finansiert organisasjonen fortsetter å være sant, så vi flytter nærmere integrert atferds helsereformen. Men bare etter store finansierings problemene løses vil vi være i stand til å slå disse observasjoner og anbefalinger til et funksjonelt system.
