De fleste av oss tror at Alzheimers er en tilstand som påvirker bare eldre, men forbausende denne sykdommen kan streiken tidlig også. Tidlig debut Alzheimers er klinisk beskrevet som Alzheimers som påvirker en person før fylte 65. Vi snakket med Dr Manoj Khannal, Consultant- nevrologi ved Max Super Tema Hospital, Shalimar Bagh om denne formen for Alzheimers og hvordan en pasient kan bli rehabilitert. Her er utdrag fra intervjuet
Hva er tidlig debut Alzheimers
Tidlig debut Alzheimers er familiær Alzheimers sykdom som oppstår før fylte 45 år.?; som er av to former – tidlig debut autosomal dominant og sen debut familiær AD. Rundt 0,1% av tilfellene er familiære former for autosomal (ikke kjønnsbundet) dominant arv, som vanligvis har en debut før fylte 65.
Hvem er mest utsatt for det?
Tidlig debut av Alzheimers forekommer i tilfelle av genetisk defekt. Gener som er involvert kan være -a. Amyloid forløper protein (APP) b. Presenilin 1 (PSEN1) c. Presenilin 2 (PSEN 2) Mutasjoner i dette genet fører til økning i blod og hjerne nivåer av beta-amyloid som akkumulering resultater i sykdommen.
Kan en person med ingen familie historie av tilstanden lider av det? Ja det er sporadiske tilfeller av Alzheimers. De fleste tilfeller av Alzheimers sykdom oppviser ikke autosomal dominant arv og kalles sporadisk AD, hvor miljøfaktorer og genetiske forskjeller kan virke som risikofaktorer. Den mest kjente genetiske risikofaktoren er arv ε4 allel av apolipoprotein E (APOE). Mellom 40 og 80% av personer med AD ha minst ett APOEε4 allel. Den APOEε4 øker allelet risikoen for sykdom ved å tre ganger hos heterozygote og med 15 ganger i homozygot. Som mange menneskelige sykdommer, miljøeffekter og genetiske modifikatorer føre til ufullstendig penetrans. For eksempel har enkelte nigerianske bestander ikke viser forholdet mellom dose APOEε4 og forekomst eller alder-of-utbruddet for Alzheimers sykdom sett i andre befolkningsgrupper. (Les: Hvordan redusere risikoen for Alzheimers sykdom)
Hvis en person har et familiemedlem som har lidd av Alzheimers, kan de forebygge tilstanden I dag er det ingen definitive bevis som støtter at noe bestemt? tiltaket er effektiv i å forebygge Alzheimers sykdom. Globale studier av tiltak for å hindre eller forsinke utbruddet av Alzheimers har ofte produsert inkonsekvente resultater. Epidemiologiske studier har foreslått sammenhenger mellom visse modifiserbare faktorer, som kosthold, kardiovaskulær risiko, farmasøytiske produkter eller intellektuelle aktiviteter blant annet, og en befolkning sannsynligheten for å utvikle Alzheimers. Bare videre forskning, herunder kliniske studier, vil avdekke om disse faktorene kan bidra til å forebygge Alzheimers. A. medisiner – Selv om kardiovaskulære risikofaktorer, som for eksempel hyperkolesterolemi, høyt blodtrykk, diabetes og røyking er assosiert med en høyere risiko for start og forløp av AD; statiner, som kolesterolsenkende midler, har ikke vært effektive i å forebygge eller forbedre forløpet av sykdommen. B. livsstil endringer – Personer som deltar i intellektuelle aktiviteter som lesing, spille brettspill, fullføre kryssord, spille musikkinstrumenter eller vanlig sosial interaksjon viser en redusert risiko for Alzheimers sykdom. C. Diet – Folk som spiser middelhavsdietten har en lavere risiko for Alzheimers. og det kan bedre resultater i de med sykdommen. De som spiser en diett høy i mettet fett og enkle karbohydrater har en høyere risiko.
Hvordan er en pasient med Alzheimers behandlet med rehabilitering?
Neuro Rehab programmet skiller seg for pasient til pasient. Det avhenger av symptomer, ekspresjon og sykdomsprogresjon. Det finnes forskjellige programmer som blir drevet av fysioterapeut og logoped. En guide til pasienter som følger nedenfor er brukt i flere sentre.
1. Fysisk trening og sosial aktivitet er viktig, som er riktig ernæring og helse vedlikehold.
2. Planlegge daglige aktiviteter som bidrar til å gi struktur, mening og prestasjon for den enkelte.
3. Som funksjoner er tapt, tilpasse aktiviteter og rutiner for å tillate den enkelte å delta så mye som mulig.
4. Hold aktiviteter kjent og tilfredsstillende.
5. Tillate den enkelte å fullføre så mange ting han /hun selv som mulig. Pleieren må kanskje sette i gang en aktivitet, men tillate den enkelte å fullføre det så mye som han /hun kan.
6. Gi «signaler» for ønsket atferd (dvs. label skuffer /skap /skap i henhold til deres innhold).
7. Hold den enkelte ut av veien ved å fjerne alle sikkerhetsrisikoer (dvs. bilnøklene, fyrstikker).
8. Som en omsorgsperson (heltid eller deltid), er det viktig å forstå dine egne fysiske og følelsesmessige begrensninger.
Følg oss på Facebook og Twitter for de siste oppdateringene! For daglige gratis helse tips, meld deg på vårt nyhetsbrev.
