When flere leger blir involvert i behandlingen av en pasient kan være svært viktig for dem å formidle kritisk diagnose og anbefalt oppfølging og behandling anbefaling til pasienten og til andre leger. Viktigheten av en slik kommunikasjon er ikke opphevet fordi pasienten gjør ingen retur til en av legen. En unnlatelse av å gjøre dette kan føre til en udiagnostisert eller ubehandlet sykdom eller tilstand. Og det kan utgjøre Medical Malpractice
En slik situasjon oppsto i følgende tilfelle:. Flere leger hadde en mulighet til å diagnostisere sine mannlige pasientens prostatakreft mens det var i en tidlig fase. Pasienten først så hans primære omsorg lege, en fastlege, med urinveisproblemer da han var 56 år gammel. Allmennlegen konkluderte med at problemene ikke var relatert til kreft selv om ingen testing ble gjort for å utelukke kreft. Ti måneder senere pasienten konsultert med en urolog som utførte en digital eksamen på prostatakjertelen og bestilte en PSA blodprøve. Så viste det seg dette urolog var ikke en godkjent leverandør i pasientens forsikring og så pasienten konsultert med en annen urolog.
Den godkjente urolog også gjennomført en fysisk undersøkelse av prostata, men fant ikke noe unormalt og så konkluderte med at pasienten ikke hadde kreft. Den godkjente urolog ikke bestille en PSA blodprøve. Den ene bestilt av den første urolog kom tilbake og at urolog anbefales en biopsi. Dessverre, det anbefales ikke får kommunisert til fastlegen eller urolog godkjent av forsikringsselskapet.
Som sådan kreften gikk udiagnostisert i to år og da hadde det spredt utover prostata. Legene som behandler pasientens kreft konkluderte med at han sannsynligvis hadde bare ett til fem år til livet som følge av kreft er spredt. Advokatfirmaet som håndterte denne saken rapporterte at de var i stand til å oppnå et forlik under jury utvalg i rettssaken i mengden av $ 2,500,000 på vegne av pasienten.
Her er verken fastlege eller den godkjente urolog bestilte en PSA-test for å skjerme pasienten for prostatakreft. Et unormalt høyt resultat ville ha foreslått muligheten for kreft. Allmennlege også unnlatt å utføre en digital undersøkelse for å finne ut om det var noen følbar abnormitet til prostatakjertelen. Den andre urolog gjennomført en digital eksamen, men ikke klarte å plukke opp noe unormalt av kjertelen. Den andre urolog dermed avhengig av bare en test – en test som er upålitelig for to hovedgrunner. Først den digitale undersøkelse kun tillater tilgang til en del av prostata. Hvis det er noe unormalt i den delen av kjertelen som ikke kan nås under eksamen abnormitet vil ikke bli funnet. For det andre er den digitale undersøkelse bare så god som følsomheten av legen å drive det til å detektere en abnormalitet.
Per saken, ser flere leger kan føre til flere feil. Den første var allmennlege og godkjent urolog ikke følge screening retningslinjer. Den andre var en kommunikasjonsfeil når funn, mistanker, og anbefalingene fra urolog ikke godkjent av forsikringsselskapet ikke ble kommunisert til pasienten eller den andre urolog. Hvis pasienten hadde vært i stand til å fortsette å se den ikke godkjente urolog pasienten ville ha kjent at kreft var en mulighet, og at en oppfølging biopsi var i orden. Resultatet:. Flere leger konsultert ennå diagnosen prostatakreft forsinket etterfulgt av et søksmål
