Til tross for det kjente faktum at Wittenoom er ansvarlig for mange dødsfall, er det noen som kvier seg for å utestenge turister fra å besøke byen. Unektelig, beboere som fortsatt bor der føler økonomisk og følelsesmessig belastning på grunn av mangel på turist-handel, men da jeg så en artikkel i West Australian Avis onsdag 19. mai med tittelen «The Town som ikke vil dø», jeg var opprørt og provosert av kommentarer gjort av en person bosatt i byen, som har uttalt at han hadde levd i Wittenoom siden 1966, og at hans kunnskap, ingen hadde dødd av mesothelioma i denne perioden.
Ingen bør bli selvtilfreds, eller ta trøst i vissheten om at tretti åtte år har gått uten forekomst av mesothelioma i Whittenoom, for det er et kjent faktum at mange år kan passere mellom innånding av asbeststøv, og det er dødelig arven mesothelioma.
jeg ble tragisk klar over dette, da min mann ble diagnostisert med mesothelioma i 2001, dette som et resultat av ham å ha bodd i Wittenoom for noen få korte måneder som et barn. Førti fem år var gått mellom hans innånding av asbeststøv og hans diagnose.
I, for man kan ikke tenke på Wittenoom uten smerter. Det drepte min mann og hans far, og mange flere kjære vil dø i årene som kommer som et resultat av å leve der. Ingen som har vært vitne til ødeleggelsen av denne forferdelige sykdommen og mistet sine kjære gjennom det kunne ha noen empati for Wittenoom. Det er alltid smittet med en drapsmann støv som en gang innånding forblir i lungene, før uten forvarsel det streik, og det er ingen håp, ingen kur for denne forferdelige sykdommen.
For beboere som ønsker å forbli der, det er deres valg. Men for å oppmuntre og tillate turister å besøke Wittenoom, vel vitende om farene ved asbest støv inhalasjon, er like uansvarlig som gruveselskapet som opprettet denne monster og nektet å lukke operasjon selv etter at de ble oppmerksom på sin eksistens.
Wittenoom kan godt være et naturskjønt sted å leve for de gjenværende innbyggerne – for meg er det reflekterer en massiv gravplass fylt med alle de kjære som har dødd og en smerte i hjertet for alle som har mistet dem. Jeg vil gjerne se det tørkes av kartet for alltid.
