Accord ing en ny studie, pop u la delse med Alzheimers Dis lette i USA vil tredobles innen 2050: fra 4,7 mil løver i 2010 til 13,8 mil løver. Dette empha størrelser det presserende behovet for mer forskning for å finne pre ven tive mea sures, og for mer Enlight ket pub lic helse ini tia ver og indi vid ual livsstil utviklet for å redusere Demen tia risiko og forsinke utbruddet av symptoms.Between 1993 og 2011, forskere fol fulgt mer enn 10 000 indi vid u als 65 år og eldre. Par tic i bukser var inter sees og vurderes for Demen tia hvert tredje år. Alder, rase og nivå av edu ca sjon av pålydende tic i bukser samt amerikanske dødelighet, edu ca sjon og pop u la sjon esti mates fra USA Cen sus Bureau ble brukt i analysis.Researchers fant at i 2050 num ber PEO pel diag nosed med Alzheimers vil trolig være 13,8 mil og sjenerte, løver, med 7 mil løver over en alder av 85. Dette er 3 ganger num mene i 2010: 4,7 mil løver PEO og sjenerte, ple diag nosed, med 1,8 mil løve over en alder av 85. Denne økningen kan forklares med den aldrende baby boomer generasjon er en sjon. Faktisk, er risikoen for Alzheimers dis letthet er høy og sjenert; est i de over 85. I 2050, de yngste baby boomers vil være 86.As en av forfatterne av studien påpeker, disse num lemmer empha størrelse haste behov for mer forskning for å finne treat menter og pre ven tive Strate gies. Addi sjon alliert, trenger vi Enlight ket pub lic helse ini tia ver og indi vid UAL livsstil Deci sjoner laget for å pro lang cog ni tive vital mulig, delay ing utbruddet av Alzheimers relatert symptoms.The beste studien så langt at sett på hva som kan bidra til å forhånds vent Alzheimers og /eller forsinke cog ni tive nedgangen er en 2010 meta-analyse con gjennomført av NIH. Det ana lysert resultatene av 25 anmeldelser stud tallet og 250 synd gle stud tallet til under stå som fac rer var asso ci rerte med redusert risiko for Alzheimers dis lette og cog ni tive nedgang. Bare høy kvalitet stud tallet inngikk i analy sis, noe som gjør resultatene ganske reli stand. Den analy sis sett på sev tater fac rer og inter ven sjoner på samme tid (Mediter ranean diett, omega-3 fettsyrer, dia Betes, narkotika, Phys og sjenert, jeg cal exer cise, cog ni tive engasjere ment, etc.), som tillot å com pare og eval u spiste effektene av each.The NIH analy sis Iden ti fisert seks fac rer asso CI rerte med både Alzheimers dis lette og cog ni tive nedgang: – Fire fac rer var asso ci rerte med økt risiko: hav ing dia betes, hav ing APOE e4-genet, smok ing og SUF fer ing av depresjon. – To fac rer var asso ci rerte med redusert risiko: Å være Phys i tisk aktiv og være cog ni svis aktiv. Av notatet, forfatterne av analy sis påpekt at andre fac rer kan også være asso ci rerte med redusert risiko, men kan ikke være sterkt Iden ti sert på grunn av lim set benytte stand bevis. i sum kan det være måter å endre num lemmer og redusere vår risiko for utvik op ing Alzheimers dis lette og erfa ri ENC ing cog ni tive nedgang. Mest av alt, vi trenger å EXER Cise mer, både vår kropp og hjerne. Dette bringer et vell av ben e anfall, inklu ende increas ing vår såkalte hjernen reserve – det er num lem av con ellers sjoner og neu Rons vi har nytte stand til å gjøre vår hjerne mer motstandsdyktige mot damage.The beste reg i menn i form av phys i cal activ mulig er å prac tice aer o bic exer Cise minst 3 ganger i uken i minst 30 min ter. En fersk studie høy opplyst at gå ing minst 5 eller 6 miles per uke kan pos i svis påvirke hjernen vol Ume hos friske mennes pel (se Erik . Sønnen et al, 2010) og utvide slik finne ing til indi vid u als SUF fer ing fra cog ni tive forringe ment. Aer o bic exer cise ser ut til å satse ter vas cu lar helse ved increas ing cere Bral blodstrømmen. Det hjelper også cre spiste og styrke con ellers sjoner mellom neu Rons (derav økt hjernen vol Ume eller redusert Atro PHY), ved trig ger ing økt frigjøring av vekst fac rer som hjerne avledede neu rotrophic fac tor (BDNF) .Best reg i menn når det gjelder menn og sjenert, tal activ mulig er å Stim u sent hjernen gjennom Var IED og utfor leng ing activ i slips. Disse activ i bånd må være Var IED fordi vi trenger å Stim u sent all hjerne func sjoner: Mem dingen, lan måle, men også spa lige ferdigheter, atten sjon, sosiale ferdigheter, etc. de har også til å bli kalde leng ing fordi det bare er gjennom atten sjon, utfor dring og lære ing at con ellers sjoner i hjernen kan være grobunn rerte og strengthened.Researchers aktivt lete ing for årsaken til Alzheimers dis lette i håp om å finne Cura tive og pre ven tive godbit menter tjære få ing under ly ing Pathol logi. Som indi vid u als, til vår beste innsats så langt redusere risikoen for Demen tia og cog ni tive nedgangen er å inkludere gode mengder Phys i cal exer cise og menn tal utfor dring vår livsstil, og for å redusere disse iden ti sert risiko fac rer vi har influ else over (dia betes, smok ing, depresjon) .Copyright (c) 2013 sharpbrains
