& nbsp & nbsp
09.06.2000 – De tusenvis av medisinske studier utført hvert år hjelp til å avgjøre hvilke behandlinger er tilgjengelig for ulike helseproblemer og om forsikringen vil betale for dem. Men for mange av disse studiene vektlegger nye medikamenter eller kirurgiske teknikker, selv om disse ikke er topp prioritet for pasienter og leger som har omsorg for dem, viser ny forskning.
Det er sant i alle fall når det kommer til temaet for slitasjegikt i kneet, en ødeleggende tilstand som rammer opptil en tredjedel av personer over 63 år Pasienter vil ha mer hjelp håndtere tilstanden selv, mens leger vil vet hvordan alle typer behandlinger i forhold til hverandre, og om operasjonen skal utføres i det hele tatt, sier en gruppe britiske leger.
«Vi har dokumentert en klar mismatch mellom intervensjoner som er undersøkt og de som er regelmessig brukt og prioritert «av pasienter og leger, sier Paul Dieppe, MD, som ledet studien, publisert i tidsskriftet
The Lancet
. «Vi bør lytte til hva de synes er viktig og gjøre mer forskning på det.» Dieppe er professor ved Universitetet i Bristol i England og direktør for et konsortium av åtte forskningsuniversiteter i Storbritannia
Forskerne sier dette avviket skal rettes opp nå fordi helsevesenet er på vei mot mer avhengighet av såkalte kalt evidensbasert medisin. Dette betyr forsikringsselskaper og offentlige programmer som Medicare ofte nekter å betale for behandlinger med mindre det er en «bevist» fordel. Noen nyttige behandlinger som ikke er strengt studert kanskje ikke være tilgjengelig for folk som trenger dem, advarer Dieppe.
Ved hjelp av fokusgrupper og spørreundersøkelser, Dieppe og hans kolleger fastslått at pasientene foretrakk konservative behandlinger for slitasjegikt, slik som komplementær medisin og fysioterapi, og tenkte mer forskning bør være rettet mot utdanning og råd. Da forskerne studert over mer enn 900 studier om slitasjegikt i kneet, og konkluderte med at det var «en massiv konsentrasjon av forskning i narkotika og kirurgiske behandlinger.»
Dieppe, en revmatolog, legger til at han mener hans funn gjelder til pasienter med andre typer lidelser og til leger i andre spesialiteter. «Jeg tror ikke dette fenomenet er særegent for vårt felt,» sier han.
