Den nest største antallet kreftdødsfall er fra tykktarmskreft .. Hvert år, rundt førtiåtte tusen mennesker skal forgå av tykktarmskreft. Et stort antall av disse dødsfallene kan forebygges med tidlig diagnose og behandling gjennom standard tykktarmskreft screening før symptomene dukker opp.
Når sykdommen er lokalisert mens det er fortsatt en liten polypp mens under en rutinemessig screening test, slik som en kolonoskopi, kan polypp ofte tas ut i løpet av kolonoskopi uten behov for kirurgisk fjerning av en del av tykktarmen. Når polypper vokser til et punkt hvor det blir kreft og blir til trinn I eller trinn II, tumoren og en del av tykktarmen på hver side er kirurgisk fjernet. Sannsynligheten for at individet vil overleve kreft er over 90% for fase I og 73% for trinn II.
Hvis sykdommen kommer til stadium 3, er kirurgi ikke nok. Pasienten vil dessuten må ha kjemoterapi. Den relative 5 års overlevelse faller til 53%, avhengig av slike faktorer som antall lymfeknuter som viser seg positiv for kreft.
Så snart tykktarmskreft kommer til fjerde trinn, kan behandling nødvendiggjøre bruk av kjemoterapi og kanskje ytterligere legemidler sammen med kirurgi på andre organer. Dersom målingen, og mengden av tumorer i andre organer (for eksempel lever og lunger) er tilstrekkelig få, kirurgi for å kvitte seg med kreft fra de andre organer kan være i den første behandlingen, og deretter kjemoterapi. Noen ganger størrelsen eller mengden av tumorer i de forskjellige organer eliminerer muligheten for kirurgi som en del av behandlingen.
Hvis kjemoterapi og forskjellige stoffer kan redusere mengden og størrelsen på disse svulstene, kan kirurgi da vise seg å være et alternativ som følger opp behandlingen. Ellers kan kjemoterapi og ulike legemidler (muligens gjennom kliniske studier) midlertidig stoppe eller begrense videre spredning av kreft. Den relative fem års overlevelse er redusert til omtrent 8%.
Statistikken er klar. Tidsrammen når tykktarmskreft er funnet og behandlet gjør en dramatisk forskjell. Hvis det oppdages og behandles tidlig, har den enkelte en utmerket sjanse til å overleve kreften. Når deteksjon og behandling blir forsinket, begynner sannsynligheten vende seg mot den enkelte, slik at hvis tykktarmskreft når lymfeknutene, er andelen nesten 50/50. Og sannsynligheten synker betraktelig når kreften kommer Stage 4.
Men altfor ofte leger anbefaler ikke rutinemessig kreft screening til menn og kvinner som er asymptomatiske. Når kreften endelig oppdaget – ofte fordi svulsten har vokst så stor at det er noe som resulterer i blokkering, siden personen er blodfattig, og det er verre, eller fordi den enkelte begynner å legge merke til andre symptomer – tykktarmskreft er en Stage 3 eller enda en Stage 4. pasienten står nå overfor en mye annet syn enn om kreften hadde blitt oppdaget tidlig av standard screening.
I medisinske malpractice termer, har personen lidd et «tap av sjanse» for en bedre utvinning. Det vil si, siden legen ikke anbefalt at pasienten har en rutinemessig screening test, er kreft nå mye mer avansert og pasienten står overfor en mye lavere sannsynlighet for outliving kreft. En lege kan være ansvarlig for malpractice hvis han eller hun ikke anbefaler cancer screening til en pasient som senere er fast bestemt på å ha metastatisk kreft i tykktarmen.
