Many mennesker har hatt opplevelsen av å konsultere mer enn en lege angående en medisinsk problem bare for å oppdage at legene konsul har ulike meninger og ulike anbefalinger. Når en feil diagnose kan bokstavelig talt bety forskjellen mellom liv og død kan dette resultere i en alvorlig problem for pasienten. Folk sannsynlig tror at legen vil kommunisere med dem i tilfelle at det er noen uheldige resultater fra testing beordret av lege. Vanligvis, når folk ikke får en oppfølging kommunikasjon fra en lege mange tar det som en indikasjon på at alt er bra og at det ikke er behov for dem å følge opp med legen. Følgelig når en lege har informasjon eller når en dommer at pasienten trenger umiddelbar oppfølging eller behandling det er avgjørende for at legen å informere pasienten og eventuelt også minst pasientens fastlege.
Vurdere følgende rapportert søksmålet. Flere leger hadde en sjanse til å diagnostisere den mannlige pasientens prostatakreft mens det var fortsatt i en tidlig fase. En mannlig pasient gikk til sin familie lege klaget over urinveisproblemer. Han var femtiseks på den tiden. Allmennlegen konkluderte med at problemene ikke var assosiert med kreft selv om ingen testing ble gjort for å utelukke kreft.
Pasienten, på egen hånd, gikk til en urolog ti måneder senere. Den urolog utført en fysisk undersøkelse av prostata og bestilte en PSA blodprøve. Pasienten fikk vite at hans forsikring transportør ikke har urolog i sin liste over godkjente leger, og han gikk til en annen urolog som ble godkjent.
Mens blodprøveresultater kom i verken resultatene av test heller ikke den første urolog er mistanke om kreft og råd som en biopsi utføres ble sendt videre til den enkeltes primære omsorg lege eller til hans andre urolog. Den andre urolog konkluderte med at det ikke var noen abnormiteter tilstede med prostata og at det var ingen indikasjon på kreft.
Følgelig kreften gikk udiagnostisert i to år og da den hadde spredt seg utenfor prostata. Legene som behandler pasientens kreft kom til den konklusjon at han hadde sannsynligvis bare 1 til 5 år å leve på grunn av kreften er spredt. Advokatfirmaet som håndterte denne saken viste at de var i stand til å oppnå et forlik under jury utvalg til rettssak for $ 2.5 millioner på vegne av pasienten.
Dette søksmålet viser dermed to viktige typer feil. Det var svikt i den delen av allmennlege og andre urolog for å ikke følge de riktige screening retningslinjer. Den andre feilen var en i kommunikasjon. Dette skjedde da det var en misforståelser av funnene, mistanker, og råd til urolog som ikke ble godkjent av forsikringsselskapet og de andre legene. Mens det er ingen måte å vite om fastlege eller andre urolog ville ha fulgt opp resultatene av PSA-test fra første urolog eller på at urolog mistanke og anbefaling de minst ville ha hatt informasjon og perspektiv de manglet.
