Koordinering av pasientbehandlingen kan bokstavelig talt gjøre forskjellen mellom liv og død. Deltakelse av en rekke leger i behandlingen av pasienten betyr at noen leger kan ha viktig informasjon som bør formidles til pasienten, så vel som de andre legene for riktig oppfølging. Uten det pasienten kan gå på mottar ikke egnet og nødvendig behandling.
Pasienter generelt forvente at legen vil informere dem i tilfelle det er noen uheldige resultater fra testing bestilt av lege. Når folk ikke hører tilbake fra en lege mange tar det som en indikasjon på at alt er bra og at det ikke er behov for dem å følge opp med legen. Derfor hvis en lege har informasjon eller når en dommer at pasienten krever umiddelbar oppfølging eller behandling er det avgjørende for at legen å informere pasienten og eventuelt også minst pasientens fastlege.
Vurdere følgende rapporterte medisinsk malpractice krav. Flere leger hadde en sjanse til å diagnostisere mannens prostata kreft når det var i en tidlig fase. En mannlig pasient gikk til sin fastlege klaget over urinveisproblemer. Han var 56 på den tiden. Fastlegen til grunn at pasientens problemer ikke var forårsaket av kreft. Derfor fikk fastlegen ikke bestille noen diagnostiske tester, for eksempel en biopsi og klarte ikke å henvise mannen til en urolog.
Ti måneder senere mannen så en urolog som utførte en digital eksamen på prostatakjertelen og bestilte en PSA blodprøve. Den enkelte da lært at hans forsikring transportør ikke har urolog i sin liste over godkjente leger, og han gikk til en annen urolog som ble godkjent. Selv om blodprøveresultater kom i verken resultatene av testen og heller ikke den første urolog er mistanke om kreft og anbefaling om at en biopsi gjøres ble gitt videre til mannens primære omsorg lege eller til hans andre urolog. Den autoriserte urolog ikke bestille en PSA blodprøve. Den godkjente urolog også gjennomført en fysisk undersøkelse av prostata, men fant ikke noe unormalt og så konkluderte med at pasienten ikke hadde kreft.
Det var ytterligere 2 år når pasientens prostatakreft var slutt oppdaget. Legene som behandler pasientens kreft kom til den konklusjon at han sannsynligvis hadde bare 1 til 5 år å leve på grunn av kreften er spredt. Advokatfirmaet som representerte pasienten rapporterte at den resulterende medisinsk malpractice sak avgjort for $ 2.5 millioner.
Denne saken viser derfor 2 viktigste varianter av feil. Det var svikt i den delen av allmennlege og andre urolog for å ikke følge de riktige screening retningslinjer. Den andre feilen var en i kommunikasjon. Dette skjedde da det var en misforståelser av funnene, mistanker, og råd til urolog som ikke ble godkjent av forsikringsselskapet og de andre legene. Selv om det er ingen måte å vite om PCP eller andre urolog ville ha fulgt opp resultatene av PSA-test fra første urolog eller på at urolog mistanke og anbefaling de minst ville ha hatt informasjon og perspektiv de manglet.
