Spørsmål Book SPØRSMÅL: Vi er dessverre klarerer nevropatologen OG TEAM DVS sier det er en III. MED AT NÅR bør vi være bekymret for at hun vil begynne å ha symptomer. Måneder, år. Det er veldig vanskelig fordi vi vet det er denne store masse I hodet og siden diagnose hun har vært FINE. Hun kommer til å være 43 DENNE MÅNEDEN er i god form (annet enn svulst), skilt og har 4 barn den yngste som 8. hennes søster og jeg prøver å gjøre at eventuelle økonomiske byrder HUN HAR er minsket. Vi vet ikke om vi skal oppmuntre henne til å gjøre endringer i hennes livsstil gitt omstendighetene. HUN ER DEN ENESTE FINANS SUPPORTER for disse barna og har en heftig boliglån. VI ER også lurer på om hun trenger å gjøre noe annet. Gi meg beskjed hvis hun VIL VÆRE asymptomatiske eller er det urealistisk.
——————————— ———-
teksten ovenfor er en oppfølging til …
—– Spørsmål —–
føler du det er bare et spørsmål om tid før hun har symptomer. Min bekymring er cellegift. Hvis det er en II vs en III så bør hun fortsatt få cellegift. Jeg har også lest om overlevelse på karakterer II thru IV. Ikke mye er sagt om karakterene II og III. Jeg vet at prognosen ikke fikk god for IV glioblastom men hva med diffuse hvis det er en II. Kan du oppsummere utsiktene for en klasse II og III. Jeg har lest mye av svar, og jeg setter pris på din rett frem tilnærming med hensyn til sannheten.
Takk
——————- ————————
teksten ovenfor er en oppfølging til …
—– spørsmål —–
min gode venn har nylig hatt en kraniotomi FJERNE EN frontotemporal 5.6CM ASTROCYTOMA.ABOUT 50% ble fjernet under reseksjon. IT ble utført ved University of Pennsylvania. Patologi rapporten fremgår DET VAR EN WHO GRADE II. Behandlingen ble MER kirurgi for å fjerne ytterligere 25% FØLGES ved stråling. Vi tok henne til masse GENERELT FOR A CONSULT FOR protonstrålen OG DERES patolog uttalt at det var en Grade III. De følte operasjonen var risikofylt og anbefaler-stråling fulgt BY Temodar. Vi har fortalt begge sykehus om forskjellen menings- og begge føler de er riktige. VI HAR også konsultert et annet sykehus Men vi har blitt fortalt at patologen AT MASS GENERAL er verdenskjent og mer enn sannsynlig riktig. Hun hadde ingen symptomer før operasjonen og har fortsatt ingen underskudd. Hun ble diagnostisert med DENNE 4 år siden. Jeg synes det er så uvanlig etter all den forskningen jeg har gjort det de ventet 4 år før du gjør noe. Vi ønsker å gjøre det riktige valget og holde henne slik hun ER NOW.WHICH er ikke svekket i det hele tatt. Kan du kaste litt lys over dette mest forvirrende SCENARIO. TAKK
—– Svar —–
Mange hjernesvulster er notorisk vanskelig å gradere, så jeg er egentlig ikke så overrasket noen forskjell i karakteren. Men hvis ingenting mye har skjedd i løpet av 4 år en klasse II er faktisk mer sannsynlig. Men det er mulig for en ondartet hjernesvulst å øke i klasse og bli mer ondartet over tid – i hvert fall slike tilfeller er rapportert, men med karakteren usikkerhet vi kan kanskje ikke være sikker. Så dette er usikkert! Jeg vil foreslå strålebehandling og cellegiftkurer, men igjen dette er en usikker felt
—– Svar —–
Du kan grovt sett dele opp disse svulstene i 2 grupper: Grade I & II er langsomt voksende, og du kan leve et ganske lang tid med dem. Grad III og IV er raskt voksende. Grad IV er verst, men også III er dårlig. Dette er en forenklet beskrivelse, men det gir deg en ide om hva jeg mener. Problemet her er at vi ikke er helt sikker på om det er en II eller III. Så en II vil ofte leve i mange år etter behandling. En III vil sannsynligvis ikke. En klasse IV nesten helt sikkert ikke! Men usikkerheten i gradering her gjør det vanskelig å være mer presis
SVAR: Jeg tror det dessverre er bare et spørsmål om tid før hun har symptomer. Men hvor lenge er umulig å si! Hvor stor er hennes gjenværende svulst? Du gikk til Boston for protonstrålen terapi rett? Det er bare mulig dersom gjenværende tumor er ikke for stor (omtrent rundt en tomme eller så). Hvis av denne størrelsen både protonstråler og «GammaKnife» stråling er mulig! Dersom for stor men begge disse metodene er utelukket. Så hvis det er liten nok hennes gjenværende svulst kan være en kandidat for en av disse metodene. Men hvis for stor bare konvensjonell strålebehandling og kjemoterapi behandling forblir dessverre. Dette er realitetene i hennes situasjon, ting som ingen kan endre i dag. Jeg kan ikke love en kur med enten ukonvensjonell metode, men jeg absolutt ikke kan gjøre det enten med konvensjonell terapi. Jeg beklager at jeg ikke har noe bedre å fortelle deg!
Svulster som pasienter er individer. Det kan være alt fra måneder til noen år. Statistikk er ikke til mye hjelp i en enkelt sak som dette. Den er ment for bruk med store tall
———- OPPFØLGING ———-
SPØRSMÅL:. Jeg hadde sendt dette en stund siden, og hennes behandling gikk bra, hun hadde 33 protonstråle behandlinger med Temodar i februar og mars, og har blitt tatt Temodar i 5 dager i måneden siden. Mitt spørsmål er hver MRI har vært stabil eller har indikert krymping ennå jeg ser noen alvorlige personlighetsforandringer. Under behandlingen ble hun redd og følelsesmessig (som ikke ville være), men nå 9 måneder etter operasjonen og 6 måneder etter proton, har en ny person kom, og ikke en god en. Hun har noen alvorlige narsissistiske leieforhold er følelsesmessig ustabil, og har vært å fabrikkere historier som aldri fant sted. Det er heller ingen resonnement med henne. Hvis det ikke var for hennes sykdom hun ville ha mistet mange venner. Er det mulig for svulst eller behandling for å påvirke ens personlighet så alvorlig? Det ville gjøre det mye enklere å forholde seg til henne om det vi hadde litt innsikt i denne saken.
Svar
jeg har sett tilbake på dine tidligere spørsmål og fra dem får jeg den informasjonen som hennes svulsten var i hvert fall til en viss grad forbundet med hennes frontal hjernelapper. Det er viktig fordi svulster og kirurgi (trolig også protonstråler) kan det faktisk føre til at de personlighet endringer du har beskrevet. Også en av hennes tinninglappene synes å være involvert. Også i dette området kan det være psykologiske effekter av tumorer og behandlinger. Så jeg er ikke overrasket over din beskrivelse. Du kan tenke på det som en slags lobotomi, horror story behandling fra eldre dager. Dessverre er det ingen behandling for det!
