Hvis du noen gang har mistet en kjærlighet en, har du sannsynligvis gått gjennom sorgprosessen. Dødsfall er betegnelsen på den sorg som de fleste opplever når de lider et betydelig tap. Inntil nylig ble sorgprosessen betraktet som en «normal» menneskelig reaksjon på tap. Imidlertid kan det bli betraktet som en psykisk lidelse i den neste utgaven av Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-V). The American Psychiatric Association for tiden gjennomgår kriteriene for depresjon og vurderer å utvide den til å omfatte savn. Dette vil gi rom for en diagnose av en alvorlig depresjon umiddelbart etter tapet av en kjær.
Det er to sider til argumentet om inkludering av sorg /savn i DSM-V. De mot inkludering av sorg tilstand at det vil føre til for mange personer som blir diagnostisert med en unøyaktig eller unødvendig psykiatrisk lidelse. Blir diagnostisert med en psykisk lidelse kan føre folk til å bli stigmatisert. Dette vil i sin tur gjøre folk føler at deres sorg til en kjær er ikke en normal prosess fordi deres oppførsel er klassifisert som patologisk. I tillegg, når en person er diagnostisert med en psykisk lidelse de er vanligvis behandles med medisiner. En viktig årsak til bekymring er at enkeltpersoner kan behandles med unødvendige medisiner som har alvorlige bivirkninger og komplikasjoner.
Så er det de som føler sorg bør inkluderes i DSM-V. De hevder at depresjon er underdiagnostisert i samfunnet. Som et resultat av dette, er mange mennesker som lider av depresjon ikke får den behandlingen som de trenger. Inkludering av sorg i DSM-V vil tillate folk som trenger behandling for å få det mye raskere enn de ville ha hvis det ikke var inkludert. I tillegg vil behandlinger for lidelser som er inkludert i DSM-V være dekket av forsikring bærere.
Det er tungtveiende grunner på begge sider av argumentet med hver lege gjør sin egen beslutning om hvilken side av gjerdet for å være på. Det er viktig at folk husker at sorg er en universell reaksjon på tap; men det er ikke en «riktig» måte å sørge. Hver kultur har sine egne ritualer når det gjelder tap og hver person har sin egen individuelle følelser og atferd i løpet av sorgprosessen. I tillegg til en individualisert respons på tap, er lengden av sorgprosessen for hvert menneske forskjellig. Graden av verdifall på en persons liv er også forskjellig fra person til person. Det er ingen tydelig linje som skiller de som opplever normal sorg og de som står fast med kompliserte depresjon og sorg. Dette er grunnen til at leger må se på hele bildet før merking en pasient med en psykisk lidelse.
Det er viktig å huske er at selv om sorgen er inkludert som en lidelse i neste versjon av DSM, kriteriene ikke er satt i stein. Om noen år vil kriteriene igjen bli sett på og justeres tilsvarende.
